1 s i alle enheter
Verdiene følger omregneren over. Velg en rad for å åpne den detaljerte siden for den omregningen.
- Millisekund1 000 ms
- Minutt0,01666667 min
- Time0,0002777778 h
- Døgn0,00001157407 d
Populære omregninger
3 parSekund ↔ Time
s ↔ h
Minutt ↔ Time
min ↔ h
Døgn ↔ Time
d ↔ h
Enhetsordliste
4 enheter- Sekund s
- Sekund er SI-grunnenheten for tid. Den ligger til grunn for alle beregninger av varighet og hastighet.
- Sekundet ble historisk definert som 1/86 400 av en dag; men man innså at små uregelmessigheter i jordens rotasjonshastighet gjorde denne definisjonen for ustabil. I 1967, på det 13. møte til Generalkonferansen for mål og vekt, ble sekundet fullstendig omdefinert: det defineres nå som nøyaktig 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom to grunnenerginivåer i cesium-133-atomet. Denne definisjonen gjorde det mulig for atomklokker å reproduseres med samme presisjon (på milliarddelsnivå) overalt i verden, og knyttet sekundet til en universell referanse uavhengig av himmellegemenes bevegelse.
- Bruk: Eksperimenttider, bevegelsesanalyse, dataregistrering og tidtaking
- Minutt min
- Minutt er en praktisk tidsenhet lik 60 sekunder.
- Minuttet er en mellomenhet som historisk har blitt utbredt både i daglig planlegging og ikke-vitenskapelig tidsfølging.
- Bruk: Møter, korte tidsrom, trening og prosessykluser
- Time t
- Time er en utbredt tidsenhet lik 3600 sekunder.
- Timeenheten har blitt overført fra himmelske og mekaniske tidsmålingstradisjoner til moderne kalender- og skiftsystemer.
- Bruk: Arbeidstid, reise, energiforbruk og daglig planlegging
- Døgn d
- Døgn er en grunnleggende tidsenhet lik 24 timer (86 400 sekunder), basert på en full omdreining av jorden om sin egen akse (soldøgnet).
- Begrepet døgn er menneskehetens eldste og mest universelle tidsmål; det bygger på syklusen med soloppgang og solnedgang. I den moderne definisjonen er 1 døgn fastsatt til nøyaktig 86 400 SI-sekunder (gjennomsnittlig soldøgn).
- Bruk: Kalenderberegninger, varighets-/alderberegninger, reise- og prosjektplanlegging
Detaljert informasjon om tid
Tid er en grunnleggende fysisk størrelse som beskriver rekkefølgen av hendelser og varigheten mellom dem. I Det internasjonale enhetssystemet er grunnenheten for tid sekund, og den brukes i dagliglivet sammen med avledede enheter som minutt, time og dag.
I motsetning til størrelser som lengde eller masse er tid et av menneskehetens eldste målebegreper; den 60-baserte strukturen til time, minutt og sekund går tusenvis av år tilbake, til det antikke Babylon.
- Fysisk størrelse
- Tid
- Dimensjonssymbol
- [T]
- SI-grunnenhet
- Sekund
- SI-enhetssymbol
- s
- Gjeldende sekunddefinisjon
- 9 192 631 770 svingningsperioder til et cesium-133-atom
Hva er tid?
Tid er en grunnleggende størrelse som beskriver rekkefølgen hendelser skjer i, og varigheten mellom to hendelser. I fysikk betegnes den med dimensjonssymbolet T og inngår i definisjonen av mange avledede størrelser, som hastighet, akselerasjon og frekvens.
Mens tid i klassisk fysikk ble ansett som en absolutt størrelse som fløt likt for alle observatører, har Einsteins relativitetsteori vist at tiden kan flyte ulikt avhengig av observatørens hastighet og gravitasjonsfelt (tidsdilatasjon).
SI-enheten for tid: sekund
Sekund er SI-grunnenheten for tid og betegnes med symbolet s. Historisk ble sekundet definert som 1/86 400 av en dag (24 timer × 60 minutter × 60 sekunder).
På grunn av små uregelmessigheter i jordens rotasjonshastighet ble denne definisjonen ansett som ikke stabil nok; i 1967 ble sekundet omdefinert til nøyaktig 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom to grunnenerginivåer i cesium-133-atomet. Denne definisjonen sikrer at atomklokker fungerer med samme presisjon overalt i verden.
Den 60-baserte opprinnelsen til time, minutt og sekund
At en time deles i 60 minutter og et minutt i 60 sekunder, bygger på det 60-baserte (seksagesimale) tallsystemet som ble brukt av det antikke Babylon. Babylonerne delte både vinkler (360 grader) og tid etter dette systemet.
Grunnen til at tallet 60 ble foretrukket, er at det kan deles jevnt på mange tall, som 2, 3, 4, 5, 6, 10, 12, 15, 20 og 30 -- dette gjorde praktisk inndeling (for eksempel å dele en time i tre eller fire) mulig uten å måtte bruke brøkdeler.
Hvorfor er døgnet delt i 24 timer?
Inndelingen av døgnet i 24 timer går tilbake til det gamle Egypt; egypterne delte dagen i 12 og natten i 12 like deler og fulgte tiden med solur og stjerneobservasjoner.
Denne 12-delingen er trolig inspirert av å telle leddene på fingrene til en hånd (tre ledd på hver av de fire fingrene utenom tommelen, totalt 12), eller av antall månesykluser i løpet av et år (om lag 12 fullmåner).
Forholdet mellom metriske tidsenheter
Delenhetene til sekundet -- millisekund (0,001 sekund), mikrosekund og nanosekund -- brukes til å måle svært korte hendelser, som datamaskinprosesser, idrettstidtaking og vitenskapelige eksperimenter.
Enhetene over sekundet -- minutt (60 sekunder), time (3600 sekunder) og døgn (86 400 sekunder) -- er de grunnleggende enhetene som brukes til å følge tiden i dagliglivet. I motsetning til temperatur skjer omregning mellom disse enhetene kun ved multiplikasjon/divisjon, fordi de alle deler et felles nullpunkt (startpunkt).
Hva er et skuddsekund?
Jordens rotasjonshastighet om sin egen akse viser små uregelmessigheter over tid på grunn av tidevannseffekter og endringer i jordens indre struktur; dette fører til et lite avvik mellom den 'eksakte' tiden målt med atomklokker og døgnlengden basert på jordens faktiske rotasjon.
For å kompensere for dette avviket har det siden 1972 blitt lagt til et 'skuddsekund' i Koordinert universaltid (UTC) ved behov. Dette er en korreksjonsmekanisme som ligner den ekstra dagen i skuddår (29. februar), men fordi uregelmessigheten i jordens rotasjonshastighet er uforutsigbar, legges skuddsekunder til ved behov og ikke etter en fast kalendersyklus.
Tidssoner og UTC
Jorden er delt inn i om lag 24 tidssoner fordi solen når sitt høyeste punkt på ulike tidspunkter avhengig av lengdegrad. Alle tidssoner bruker Koordinert universaltid (UTC) som referansepunkt og uttrykkes som en tidsforskjell fra denne referansen for sin egen region (Norge er for eksempel UTC+1 om vinteren).
UTC er en moderne tidsstandard som har erstattet den gamle Greenwich middeltid (GMT) og opprettholdes med atomklokker; GMT brukes nå mest som navnet på Storbritannias vintertidssone.
Hvordan måles tid?
I dagliglivet brukes mekaniske og digitale klokker, mens atomklokker brukes i vitenskapelige og teknologiske anvendelser (som GPS-satellitter og telekommunikasjonsnett). Atomklokker fungerer med ekstremt høy presisjon basert på den stabile svingningsfrekvensen til cesium- eller rubidiumatomer.
For at GPS-systemet skal kunne fastslå posisjon nøyaktig, må atomklokkene i satellittene være synkronisert på nanosekundnivå; selv et lite avvik i disse klokkene kan føre til store feil i posisjonsberegningen på bakken.
Sammenligningstabell for enheter
| Enhet | Symbol | SI-ekvivalent | System | Vanlig bruk |
|---|---|---|---|---|
| Millisekund | ms | 0,001 s | SI/metrisk | Databehandling og idrettstidtaking |
| Sekund | s | 1 s | SI | Grunnleggende tidsmåling |
| Minutt | min | 60 s | Akseptert til bruk sammen med SI | Daglig tidsfølging |
| Time | t | 3600 s | Akseptert til bruk sammen med SI | Arbeidstid, reisetid |
| Døgn | d | 86 400 s | Akseptert til bruk sammen med SI | Kalender- og varighetsberegninger |