1 °C i alle enheter
Verdiene følger omregneren over. Velg en rad for å åpne den detaljerte siden for den omregningen.
- Fahrenheit33,8 °F
- Kelvin274,15 K
- Rankine493,47 °R
- Réaumur0,8 °Ré
Populære omregninger
2 parCelsius ↔ Fahrenheit
C ↔ F
Celsius ↔ Kelvin
C ↔ K
Enhetsordliste
3 enheter- Celsius °C
- Celsius-skalaen er en av de mest brukte temperaturvisningene i dagliglivet og ingeniørfag.
- Celsius-skalaen ble oppfunnet i 1742 av den svenske astronomen Anders Celsius -- men interessant nok var hans opprinnelige skala det motsatte av dagens: 0 grader representerte vannets kokepunkt, og 100 grader frysepunktet. Skalaen ble snudd i 1743 av den franske fysikeren Jean-Pierre Christin (i utformingen av 'Lyon-termometeret') til dagens ordning med 0 °C for frysing og 100 °C for koking; den svenske botanikeren Carl Linnaeus gjorde også den samme ombyttingen uavhengig i 1744 for sitt eget veksthustermometer. Skalaen ble lenge kalt 'centigrade'; i 1948 endret Den internasjonale komiteen for mål og vekt offisielt navnet til 'grad Celsius', både for å hedre Celsius og for å unngå at ordet 'centigrade' i enkelte språk ble forvekslet med en hundredel av en vinkelenhet.
- Bruk: Vær, HVAC, prosessovervåking og daglige temperaturverdier
- Fahrenheit °F
- Fahrenheit er en temperaturskala som særlig er utbredt i USA.
- Fahrenheit-skalaen ble utviklet i 1724 av den polskfødte, nederlandske fysikeren Daniel Gabriel Fahrenheit. Han satte nullpunktet til den kaldeste temperaturen der en blanding av is, vann og ammoniumklorid (eller sjøsalt) stabiliserte seg; 32 grader tilsvarte rent vanns frysepunkt, og 96 grader (etter hans egen måling) menneskekroppens temperatur. Fahrenheit hadde tatt verdiene fra den tidligere Romer-skalaen og multiplisert dem med 4 for å få en finere, brøkfri inndeling. I 1776-77 standardiserte en komité i Royal Society, ledet av Henry Cavendish, skalaen; vannets frysepunkt ble fastsatt til nøyaktig 32 °F og kokepunktet til nøyaktig 212 °F -- denne korreksjonen førte også til at normal kroppstemperatur endte på dagens kjente 98,6 °F.
- Bruk: Amerikanske værdata, innetemperaturer og enkelte tekniske kataloger
- Kelvin K
- Kelvin er SI-grunnenheten for temperatur og representerer den absolutte temperaturskalaen.
- Grunnlaget for Kelvin-skalaen ble lagt i 1848 av den skotske fysikeren William Thomson (senere Lord Kelvin); i artikkelen 'On an Absolute Thermometric Scale' beregnet han, ved å bruke den termiske ekspansjonskoeffisienten til ideelle gasser, at det absolutte nullpunktet lag på om lag -273 °C -- overraskende nær dagens verdi på -273,15 °C. I 1854 samarbeidet han med James Prescott Joule for å gjøre skalaen mer praktisk og kompatibel med lufttermometre. Enheten ble formalisert i 1954 ved den 10. Generalkonferansen for mål og vekt, da vannets trippelpunkt ble definert til nøyaktig 273,16 K; i 1967/68 gå den 13. konferansen enheten navnet 'kelvin'. I 2019 ble definisjonen endret enda mer fundamentalt: kelvin bygger nå ikke lenger på vannets trippelpunkt, men direkte på Boltzmann-konstanten (fastsatt til 1,380649×10⁻²³ J/K).
- Bruk: Termodynamikk, vitenskapelige beregninger og analyser som krever absolutt temperatur
Detaljert informasjon om temperatur
Temperatur er en grunnleggende fysisk størrelse knyttet til den gjennomsnittlige kinetiske energien til partiklene i et stoff, som beskriver hvor 'varmt' eller 'kaldt' stoffet er. I Det internasjonale enhetssystemet er grunnenheten for temperatur kelvin.
I dagliglivet er Celsius og Fahrenheit de mest brukte skalaene; i vitenskapelig arbeid brukes kelvin, i enkelte ingeniørberegninger Rankine, og i historiske tekster Reaumur. I motsetning til de fleste andre fysiske størrelser krever omregning mellom temperaturenheter både multiplikasjon og addisjon/subtraksjon.
- Fysisk størrelse
- Temperatur (termodynamisk temperatur)
- Dimensjonssymbol
- [Θ]
- SI-grunnenhet
- Kelvin
- SI-enhetssymbol
- K
- Absolutt nullpunkt
- 0 K = -273,15 °C = -459,67 °F
Hva er temperatur?
Temperatur er en størrelse direkte knyttet til den gjennomsnittlige kinetiske (bevegelses-)energien til atomene og molekylene som utgjør et stoff. Jo raskere partiklene beveger seg, desto 'varmere' anses stoffet å være.
Temperatur er en av de sju grunnleggende størrelsene i Det internasjonale enhetssystemet og betegnes som termodynamisk temperatur med symbolet Θ (theta). I motsetning til mange andre størrelser (som lengde og masse) er den ikke en direkte additiv størrelse -- å slå sammen to legemer summerer ikke temperaturene deres, men fører dem mot en likevekt.
SI-enheten for temperatur: kelvin
Kelvin er SI-grunnenheten for temperatur og betegnes med symbolet K (uten gradetegn, kun 'K' skrives). Kelvin-skalaen bruker det absolutte nullpunktet (den teoretisk lavest mulige temperaturen) som utgangspunkt (0 K).
Med SI-revisjonen i 2019 defineres kelvin ikke lenger ut fra trippelpunktet til vann, men ut fra en fastsatt tallverdi for Boltzmann-konstanten (k). Dette sikrer at temperaturenheten er knyttet til en universell konstant, ikke et fysisk referansestoff.
Hvorfor er ikke temperaturomregning bare multiplikasjon?
Ved enhetsomregning for størrelser som lengde eller masse brukes bare en multiplikasjonsfaktor (for eksempel meter-centimeter). For temperatur har Celsius-, Fahrenheit- og Kelvin-skalaene ulike 'nullpunkter', så omregningen krever både multiplikasjon og addisjon/subtraksjon.
For eksempel ganges verdien først med 9/5 og deretter legges 32 til når man går fra Celsius til Fahrenheit: °F = (°C × 9/5) + 32. Derfor er temperatur den eneste vanlige fysiske størrelsen som har et 'affint' (lineært, men ikke gjennom origo) omregningsforhold.
Celsius-skalaen
Celsius-skalaen ble utviklet i 1742 av den svenske astronomen Anders Celsius, og definerer vannets frysepunkt til 0 °C og kokepunkt (ved 1 atmosfæres trykk) til 100 °C. Dette er et praktisk referansesystem som gjør skalaen lett å forstå i dagliglivet.
Celsius er den mest brukte temperaturskalaen i vitenskapelig arbeid og i værrapportering i de fleste land i verden; et fåtall land, som USA, foretrekker fortsatt Fahrenheit i dagligbruk.
Fahrenheit-skalaen
Fahrenheit-skalaen ble utviklet i 1724 av den tyske fysikeren Daniel Gabriel Fahrenheit. På denne skalaen er vannets frysepunkt 32 °F og kokepunkt 212 °F -- et intervall på hele 180 grader mellom frysing og koking.
Fahrenheit brukes i dag hovedsakelig i USA og et fåtall andre land til daglig temperaturmåling; i vitenskapelig arbeid har den i stor grad blitt erstattet av Celsius og kelvin verden over.
Rankine og Reaumur: mindre kjente skalaer
Rankine er en absolutt temperaturskala som bruker enheter på størrelse med Fahrenheit-grader, men som setter det absolutte nullpunktet til 0 °R; vannets frysepunkt er 491,67 °R. Den foretrekkes fremfor kelvin i enkelte termodynamiske ingeniørberegninger, særlig i USA.
Reaumur-skalaen ble utviklet på 1700-tallet av den franske vitenskapsmannen Rene Reaumur; den setter vannets frysepunkt til 0 °Re og kokepunkt til 80 °Re. Den brukes nærmest ikke i dag, men kan fortsatt dukke opp som en historisk referanse i enkelte europeiske land (særlig i noen tradisjonelle russiske oppskrifter).
Hva betyr absolutt nullpunkt?
Absolutt nullpunkt (0 kelvin, -273,15 °C, -459,67 °F) er den teoretiske temperaturen der partiklene har den lavest mulige kinetiske energien i klassisk forstand. Ifølge kvantemekanikken står ikke partikler helt stille selv ved absolutt nullpunkt (nullpunktsenergi), men i klassisk forstand kan ingen lavere temperatur defineres.
Under laboratorieforhold har man oppnådd temperaturer svært nær absolutt nullpunkt (helt ned på mikrokelvin- og til og med nanokelvinnivå), men ifølge termodynamikkens tredje lov er det umulig å nå absolutt nullpunkt fullstendig i et endelig antall trinn.
Hvordan måles temperatur?
Ved temperaturmåling brukes ulike teknologier som kvikksølv-/alkoholtermometre, digitale termometre, termoelementer, motstandstermometre (RTD) og infrarøde (kontaktløse) termometre. Hver av dem passer for ulike temperaturområder og presisjonsnivå.
Termoelementer brukes ofte i industrielle miljøer fordi de kan fungere over et svært bredt temperaturområde (noen ganger fra -200 °C til +2000 °C); de beregner temperaturen ut fra spenningsforskjellen som oppstår der to ulike metaller møtes.
Sammenligningstabell for enheter
| Enhet | Symbol | SI-ekvivalent | System | Vanlig bruk |
|---|---|---|---|---|
| Kelvin | K | Grunnenhet | SI | Vitenskapelige og termodynamiske beregninger |
| Celsius | °C | K = °C + 273,15 | Metrisk (dagligbruk) | Vær, dagligliv, vitenskap |
| Fahrenheit | °F | °F = (°C × 9/5) + 32 | USA | Daglig værmelding i USA |
| Rankine | °R | °R = (°C + 273,15) × 9/5 | USA (ingeniør) | Termodynamiske ingeniørberegninger |
| Reaumur | °Re | °Re = °C × 4/5 | Historisk (Europa) | Historiske tekster, tradisjonelle oppskrifter |